Hvorfor heter det Husbergøya? (Del 2)
Sør for Langøyene og nord for Skjørholmene ligger Husbergøya. Gustav Indrebø skriver i ”Stadnavn fra Oslofjorden” utgit i 1929 om øya, som er en av de ytterste utpostene innenfor Nesodden herad:
”Husbærøia”, eller ”Husbergøen”, ”Husbergø”, eller som Indrebø selv skriver: ”Husbergøyi”.
Han beskriver en høy bergkolle, særs bratt fra vestsiden, og nesten uten skog. Selv om Husbergøya bare er en liten holme, er den over 20 meter høy.
”Etter karti er det ikkje hus paa øyi; skulde gamle navnet vera Hofuösbergey, av hofuö … bergkolle?” spør han og henviser til ”Hu’øya” innmed Oslo av gamle ”Hofuöey”. Altså Hovedøya, der O. Rugh ifølge Indrebø mener at det ikke kan være tvil om at hoved, eller hofud(ö) i denne sammenheng, har betydning høyde. ”Hovud” skal sådan ha blitt brukt på flere steder langs Oslofjorden om framstående bergkoller ut mot sjøen.
Ja vel, men vi kan ikke slå oss helt til ro at ”hus” er ensbetydende med ”høyde” i denne sammenheng. Vi får gå grundigere til verks. Vi harde tre ordene: hus, berg og øy. Ifølge Imdrebø kan altså øya ikke skryte av noen bebyggelse på den tiden navnet ble gitt. Vi tar likevel det siste og letteste først: Ifølge Samlagets ”Norsk Stadnamnleksikon” er øy i denne betydningen rett og slett ”kringfløymt land”. På godt norsk: et sted man kan gå tørrskodd, men som har vann på alle kanter.
Ordet ”berg” kommer fra det gamle germanske ”berget” med betydningen høyde. På norsk skal likevel navnet stort sett være knyttet til ”klippegrund”.
Da står vi nok en gang igjen med ordet ”hus” som jo de fleste vet, og også bokmålordboka, er en bygning med tak og vegger. Samlagets stedsnavnsoppslagsverk skriver at navnet ”hus” på slutten av middelalderen også kan ha hatt betydningen ”borg eller slott”, men det finnes heller ingen rester etter noen borg eller fasjonabelt slott på Husbergøya. Vi ringer seniorrådgiver Terje Larsen i Språkrådets stedsnavntjeneste. Indrebøs forklaring virker fornuftig, mener han.
– ”Hus” har nok ingen ting med vårt ord hus å gjøre, men er utviklet fra genitivformen ”Hofuös” og beskriver berget. Jamfør også at den tradisjonelle dialektuttalen av Hovedøya (Hovedøen) er ”huøya”, sier han.
Slike ”forkorta” navneformer er det visst mange av. Fra Nesodden nevner Larsen ”Løes” av opprinnelig ”Ljodhusar” og fra Frogn ”Belsjø” av opprinnelige ”Bergtorsrud”. Så da er det kanskje som Indrebø spør seg, at navnet kommer av en framstående bergkolle? At Husbergøya rett og slett betyr en framstående bergkolle med klippegrunn, som har vann på alle kanter – kort sagt; en øy?
Det som i alle fall er sikkert er at husene på øya stammer fra et aldri så lite industrieventyr. Et eventyr for dem som liker tran i alle fall. Tidlig på 1900-tallet kjøpte hamburgeren Heinrich Carl Hudtwalcker øya, og bygde en tran- og sildeoljefabrikk. Tusenvis av ton med fiskeolje ble produsert og skipet ut i verden. Driften ble avviklet rundt 1980. I 1982 ble øya og fabrikkanlegget solgt til Oslo kommune. På toppen av øya ligger fortsatt den tidligere direktørboligen – en hytte, som kan leies gjennom Oslofjorden Friluftsråd.
Petter Løken
Akershus Amtstidende 30.april 2009
www.hudtwalcker.no 2016