De siste på Bleikøya

Christian Gulbrandsen er sjuende generasjon på Bleikøya utenfor Oslo havn (Foto: Tonje Tjernet)

De har panoramautsikt mot Oslo skyline, og de bor bare fem minutters båttur unna kaiene på Vippetangen. Men de lever i et 300 år gammelt hus, og den eneste veien de har er en smal og humpete gangsti. Attpå til er mannen pleietrengende. Det aldrende ekteparet Berit og Christian Gulbrandsen er de siste fastboende på de veiløse øyene utenfor Oslo havn.

Christian er født og oppvokst på Bleikøya, og er sjuende generasjon som har bodd der. Berit kom dit for snart 50 år siden, og hun er enig med mannen sin at der skal de være, til tross for at Christian har hatt flere slag og er invalidisert. 

Store kontraster
Kontrastene til omgivelsene de har rundt seg er enorme. Tankanleggene på Sjursøya ligger bare et steinkast unna, og midt i mot blinker ettermiddagssolen i glassflatene på høye post- og hotellbygg i sentrum av hovedstaden. Men på Bleikøya går Berit og drar varene hjem på akebrett over snødekte marker, varer som en søster i byen har sendt henne med ferja, som er innom Bleikøya to ganger om dagen i vinterhalvåret – så sant ikke isen stenger leia. Om våren lander grågåsa på tunet og spiser brød av hånden til Berit, og om sommeren bugner det av blomster på enga mellom brunbrente stuevegger og en værbitt utedo.

Store er også kontrastene på Bleikøya etter hvert som årstidene skifter. Om vinteren lever de to i ensomhet, og skal Berit en gang på bytur, er hun ofte den eneste passasjeren på ferja. Om sommeren derimot går ferja fullastet med turister og feriefolk som skal nyte dagen ved hytter og svaberg, på Bleikøya og andre omkringliggende øyer. Da kommer også barn og barnebarn på besøk, og kanskje Christian til og med får seg en tur om bord i «Vesla», fiskebåten han en gang bygde, og som i mange år var arbeidsplassen hans. Også den skiller seg ut der den tøffer rundt med malingsslitte bord blant cabincruisere i millionklassen.

Fra: NRK1 fredag 15. juli 2005 kl 19.30 Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

www.hudtwalcker.no 2023