Sjøbadet på Langøyene blir Oslos herligste sommerparadis
300 mål svaberg og gras og lauv. – En kvart mil standlinje med krystall-klart vann utenfor. – 15 minutter fra byen med fjordbåt.
– Deilig sandbukt på vestsiden klar til neste sommer?
– Kanskje, sier rådmann Eika.
Langøyene skal bli sjøbad. Endelig. Onsdag bevilget Oslo en halv million kroner til ti nye søppelbiler til renholdsverket. Dermed er Langøyenes 35-årige saga som søppeløyer ute, søppelen skal kjøres til Fornebu og Stubberud, og atskillelige tusener av beboere av Bekkelaget og Nordstrand kan endelig puste befriet ut. Bokstavelig talt, for der har man nå i en lang menneskealder fått sin deilige sommertid ødelagt og forpestet av sur røyk og myriader av fluer.
Men også Oslo har grunn til å være tilfredse. Byen får i Langøyene et virkelig paradis, som frilufts og badested. Langøyene er en av de herligste perler i det indre fjordbasseng, yppig vegetasjon, deilige skyggefulle og solrike grassletter om hverandre, det er hundrevis av dem, idylliske bergknatter, lekre badestrender, og en vidunderlig sandbukt i vest med friskt og klart vann.
– Når kan vi reise ut? Vi retter vårt utålmodige spørsmål til rådmann Eika.
– Så snart som råd er. Vi skal gjøre Hovedøya til provisorisk badested, mens vi gjør oss ferdige ute på Langøyene.
– Neste sommer, da?
– Tør ikke love noe. Det tar år å lage badestrand på østsiden, der en holder på å fylle søppel ennå. Men den herlige bukta i vest, der fyllingen tok til for snart 40 år siden skulle det gå temmelig raskt. Ja, kanskje neste sommer … .
– Men de 60-70 fastboende som har holdt ut fluer og lukt og røyk siden 1911 og tålmodig håpet på bedre tider, skal de vekk nå?
– Med tiden, men ikke straks. De får mange år å avvikle på. De er jo heller ikke i veien for kommunalt sjøbad.
”Trygg I” er en liten grå honk som stønner oss ut fra Jernbanebrygga til Langøyene på en halv time. Fjordbåtene som Oslo kommune må anskaffe når sjøbadet skal åpnes, vil greie turen på et kvarter. Ventelig blir det vel ruten Oslo – Ingierstrand som kommer til å løpe innom.
Sur søppellukt river i nesen etter hvert som vi nærmer oss. Det stinker uutholdelig når vi kommer på land, og vi må slo oss gjennom tette svermer av surrende spyfluer innen vi når opp på den høyeste toppen på sør-øya. Men der oppe er det også herlig og frisk sjøluft, og vi har utsikt over en 300 mål stor deilig, sommergrønn sørlandsk øy med plass til tusener støvete, asfaltstekte oslofolk. Vi følger konturene av strandlinjen med blikket, den er en kvart mil lang og byr på avvekslende grunne og svaberg med brådyp utenfor, unntatt i vest, mot Nesoddlandet. Der ligger en idyllisk langgrunn bukt, en farlig konkurrent til Paradisbukta. For førti år siden var det ingen bukt der. Da skilte et smalt sund øyene. Det er derfor det heter Langøyene. Men det bør hete Langøya nå etter at en million tonn søppel i løpet av 34 år har fylt igjen sundet og laget paradisbukt i vest og ditto i vente i øst bare en får grus og sand oppå.
Og øyas indre er like deilig. Skogvokste berg med hundrevis av lauvrike grashyller og rydninger i nord og sør. Og sundet mellom buktene er blitt til 100 mål flat slette mellom de to ryggene. Vil en utenom stiene må en trosse en jungel av søt duftende berberis, nypebusker og lauvskog. Underlig vridde furuer rager opp innimellom, og skogbunnen anger bedøvende av liljekonvall og strand-nellik. Det vrimler av sjeldne blomster i en yppige jorda, der vokser sølv-asal og rødhyll og eik, og i berget ved stranda fins forsteninger av rare dyr fra fjerne jordperioder.
En kan godt skjønne at Langøyene en gang i tiden var et yndet sommervillasted for prominente Oslo-familier. Det var før søppel-lørjenes tid. Bestyreren av kommunens friluftsbad, Hjalmar Larsen, har skrevet en god del litteratur om øyene i Oslo-bassenget og har kjempet utrettelig for sjøbad og friluftsområde for byen på Langøyene.
– Det er på tide det ble noe av, sier han. Det er nesten for godt til å være sant. Er det nå helt sikkert, da? Det ble bestemt i april 1940, men da begynte de å søple igjen etter tre dager.
– Det er helt sant, forsikrer vi. Vi har det fra rådmann Eika personlig. Hvem har bodd på Langøyene?
– En rekke kjente folk fra Oslo i gamle dager. En Konow og en Berbom som var en slags sjef for sykehusene. Mange flere også, men jeg husker dem ikke på stående fot.
– Hvem eide opprinnelig ….?
– Først var øyene under Skoklefall gård på Nesodden. Men i 1841 kjøpte candidat H. Konow nordøya og anla sementfabrikk. Så hente det ikke noe særlig på mange år, men i 1902 kjøpte
Oslo kommune nordøya av Konows arvinger og sørøya av Christiania Folkebank som i mellomtiden hadde ervervet den delen. Hele greia gikk til kommunen for 176.562 kroner.
– Og så?
– Ja, så bodde folk der. 155 fastboende personer i 1920, men søppelen fordrev dem. Nå er det bare 60 – 70 igjen. Så ble badevannet omkring Hovedøya for skittent, og det var spørsmål om enten Malmøkalven eller Langøyene. Malmøkalven far for liten, og på Langøyene tømte man søppel, men på nordøya gjerdet de inn Rambergsund (stranda mot Rambergøya) og laget badested av det for besøkende motorbåter.
– Så kom mai 1946 med bevilgning på en halv million til søppel-biler og slutt med å hive søppel i paradis.
– Ja, endelig. Langøyene er virkelig et paradis, en av perlene i indre fjordbasseng. Oslo har noe å glede seg til. Sa De neste sommer?
– Rådmann Eika sa … kanskje … .
Joe
Kilde
Dagbladet, lørdag 1.juni 1946
www.hudtwalcker.no 2016