Tranfabrikk og idyll i Oslos havnebasseng
På Husbergøya – så å si midt i Oslos havnebasseng – ligger Hudtwalckers tranfabrikk. Vi fikk være med Carl. H. Hudtwalcker og Arne Pedersen utover til noe som kom til å fremstå som et lite paradis i vårsolen.
Tranen er det ingen andre enn vakthunden ”Bassen” som drikker. Den brukes ellers vesentlig til industriformål som garving av lær, tilsetting i dyrefór og lignende Den eksporteres til hele verden.
Etter arbeidstid er det bare ”Bassen” og vaktmannen igjen på øya.
Men ikke til sommeren. – da flytter familien Hudtwalcker og noen av de ansatte ut på øya. Og siden den er stengt for folk flest, får de den helt for seg selv.
Det er egentlig en varm drøm av en dag når vi legger fra Paulsenkaia i ”Mickie”, fabrikkens egen ferge. Et glitrende isfritt vannspeil som snur opp ned på Oslo Havnelager og opplagsplassen på Hovedøya.
– Sannelig begynner det ikke allerede å bli grønt, sier Hudtwalcker da vi runder Lindholmen.
Arne Pedersen peker ut øyene, men snakker mest om Langøyene. – Jeg bodde der ute da jeg var liten. Helt til Oslo Renholdsverk tok over og fylte opp sundet mellom øyene med søppel. Da rev de alle husene; – bare det som var skolehuset står igjen i dag.Husbergøya er naboøya til Langøyene (eller kanskje Langøya nå som sundet er fylt opp).
– Luktplagen var ille mens de drev på. Det var fullt av fluer. Men hvis du klaget til Renholdsverket, spurte de bare om det stod ”Langøyene” på flua, sier Arne Pedersen.
Så dukker Husbergøya opp. Fra fastlandet virker navnet ganske lett forståelig. Man ser en bratt liten øy og et hus – tranfabrikken. Nå når vi kommer nærmere kan vi se noen gule trehus lenger opp på øya, og mens vi enda har et lite stykke igjen, kommer en hund settende og vimser frem og tilbake på stranden – truende i målet. Vi går i land og får hilse på hunden og Rune Andersson, den eneste som arbeider her ute i dag. – Vi er egentlig 6 – 6 stykker, sier Hudtwalcker, – men det er mye sykdom for tiden. Rune viser oss de to pressene som står oppe i tårnet i fabrikken. – Her kommer oljen inn – det kan være seg hvalolje, sildolje, selolje, torskeleverolje. Den varmes først opp, så kjører vi den gjennom pressen. Fettet blir presset ut her. – Det selges som biprodukt, sier Hudtwalcker, – og brukes blant annet til såpe. Siden skal tranen raffineres og fett og syreinnhold skal justeres. Vi blir imidlertid med Hudtwalcker på en rundtur på øya. Tranlukten henger efter oss når vi kommer ut. Den er likevel ikke så ille som vi hadde fryktet. – Men vi kan gjøre det adskillig verre hvis vi vil. De forskjellige oljene lukter ikke likedan.
Oppe på toppen av øya har vi utsikt over byen. Nesoddlandet og Bærum. Carl H. Hudtwalckers far (Heinrich Carl Hudtwalcker, 1880 – 1952) kjøpte øya i 1905 og reiste den første tranfabrikken her ute. Den brant i 40-årene, og i 1950 ble den nye reist. Av mur.
– Det var litt av et bål den gangen. Tran brenner jo ikke vanligvis, men når temperaturen blir tilstrekkelig høy, er den rene fyringsoljen. Bålet kunne sees over hele Oslo-området. Efter brannen fikk hele øya status som industriområde. Derfor er det ikke tillatt for uvedkommende å gå i land.
– Om sommeren har vi stedet for oss selv, og da er det også fint å arbeide her.
Hudtwalcker tenker på arbeidet i fabrikken som ikke trenger å gå i ett. Mellom fyllingen av tankene kan det gjerne bli pauser og tid til en dukkert i fjorden midt i arbeidstiden. Været holder seg, og det er godt og mildt inne i Bunnefjorden nå mens klokken nærmer seg halv fire og arbeidet er ferdig for dagen. Vi går ned til fergen i et overdøvende bråk fra den bolde vakthund, som setter dårlig pris på å måtte bli alene igjen. Men Arne Pedersen skal tilbake. Vaktmannsjobben går på rundgang, og nå er det Pedersens tur – nesten alle de andre er syke.
Vi stevner inn forbi Sjursøya, Lindøya og Hovedøya.
– Hvem drikker denne tranen?
– Bassen, sier Hudtwalcker. – Den brukes som garvemiddel, særlig ved semsking av lær. Dessuten blir noe tilsatt dyrefór. Så kanskje pussefilla i bilen din er garvet med Hudtwalckers tran?
Vi har lagt til ved Holger Danske. Hudtwalcker skal tilbake til kontoret. Rune Andersson skal ha toget hjem til Kolbotn. Arne Pedersen skal tilbake til Husbergøya og Bassen, og Aftenpostens utsendte skal få fremkalt noen filmer.
www.hudtwalcker.no 2016