Husbergøyas tran- og sommerglede

Med en fortid gjennomtrukket av tran duver et sommerparadis dovent i sommerdisen rett sør for Langøyene.

Står man på Langøyene og ser sørover ser man rett over på Husbergøya, som har en plass i byhistorien selv om den ikke ligger i Oslo. Kristiania hadde så vidt skrevet år 1900 da den 20 år unge Heinrich Carl Hudtwalcker kom hit fra Hamburg med en gründer i magen og en god idé i bagasjen. Som eier av et fiskeoljeraffineri i Tyskland, ønsket han å anlegge en fabrikk i råstofflandet Norge. Helst nær hvalfangerbyen Sandefjord, men gjerne på en øy med egen havn for å slippe byrestriksjoner og trang havn.

Med mulighet for egen havn var Husbergøya ideell, nær både Sandefjord og arbeidskraft i Kristiania. Hudtwalcker kjøpte like godt hele øya og bygde opp en tran- og sildeoljefabrikk på hele 12 000 m². Dampmaskiner drev møller og valser, og en høy pipe raget opp som et signal om de nye tider. Etter at Kristiania hadde gjennomlevet et stort krakk i 1899, hilste byen enhver ny arbeidsplass velkommen med glede.

Og arbeidsplasser ble det; på det meste kom årsproduksjonen opp i atskillige tusen tonn. Sluttproduktene havnet i store, tunge og solide tønner, som rullet ned til havnen på et eget «trillespor». Slik trillet tønne på tønne med fiskeolje og tran ned til raffineriets egen utskipingshavn. Men rundt 1980 var produksjonen sunket til kun 400 tonn pr. år og til slutt opphørte driften.

I 1982 solgte så Hudtwalckers familie (øya var eid av et AS) hele Husbergøya med tilhørende fabrikkanlegg til Oslo kommune. Noen år etter salget brant selve fabrikkbygningen opp da Forsvaret skulle fjerne den usikrede fabrikkpipen med dynamitt. Imidlertid står fabrikksamfunnets arbeider-, funksjonær og direktørboliger der fortsatt, nå godt oppusset.

Etter noen års stillstand fikk bydelene i Oslo indre øst fikk bruke dem som ungdomssted fra 2000. I tillegg er en av hyttene med i Oslofjordens friluftsråds ordning for utleiehytter. Det er ellers viktig å merke seg at det bare er bygningene som er lettere privatisert. Husbergøya for øvrig er et friområde der alle og enhver kan gå i land.

Leif Gjerland

Det var en gang i Oslo

© Dreyer Forlag Oslo 2014

Gjengitt med forfatterens velvillige tillatelse.

Sett fra Langøyene er det lett å tro at Husbergøya er noe utilnærmelig for seg selv. Men den som går en i land, vil finne rikelig med byhistorie og sommeridyll. (Foto: Leif Gjerland)
Sett fra Langøyene er det lett å tro at Husbergøya er noe utilnærmelig for seg selv. Men den som går en i land, vil finne rikelig med byhistorie og sommeridyll. (Foto: Leif Gjerland)
Den lille Husbergøya rommer et lite fabrikksamfunn. Riktignok brant selve fabrikken på 1980-tallet, men de øvrige husene står fremdeles og brukes nå til sommerhytter. (Flyfoto fra Nesodden kommune)
Den lille Husbergøya rommer et lite fabrikksamfunn. Riktignok brant selve fabrikken på 1980-tallet, men de øvrige husene står fremdeles og brukes nå til sommerhytter. (Flyfoto fra Nesodden kommune)
Da tranproduksjonen var på det høyeste, ble det sendt ut tusenvis av liter med tran- og sildeolje fra Husbergøya i store og solide tønner. (Foto: John Michael Hudtwalcker)
Da tranproduksjonen var på det høyeste, ble det sendt ut tusenvis av liter med tran- og sildeolje fra Husbergøya i store og solide tønner. (Foto: John Michael Hudtwalcker)

www.hudtwalcker.no 2014