Tranfabrikk og idyll på Husbergøya
Like syd for Langøyene ligger Husbergøya, som opprinnelige tilhørte Berger gård [1]. Karakteristiske fabrikkbygninger preget øya. Og den har da også sin spesielle historie. Vi må tilbake til slutten av 1800-tallet. Da var Heinrich Carl Hudtwalcker [2] 16 år, hadde overtatt familiebedriften i Hamburg, og var den femte i familierekken som ledet virksomheten som i hovedsak drev et fiskeoljeraffineri.
Bedriften ble etablert i 1743. Mye av råvarene fikk bedriften fra Norge. Så hvorfor ikke anlegge en slik fabrikk der? Norge kunne for det første levere de råvarene som bedriften hadde spesialisert seg på å raffinere, nemlig torskelever, tran og sildeolje. Norske hvalfangere holdt på den tiden å perfeksjonere fremstillingen av hvalolje og hadde bygd flere raffinerier i Antarktis [3]. Fordi Sandefjord på den tiden var blitt Norges fremste hvalfangerby og fordi Oslofjorden i 1890-årene hadde opplevd et sildeeventyr uten like, ønsket Hamburger familien å anlegge en ny fabrikk i nærheten der råvarene kom inn, ikke i selve Sandefjord, der havneplassen var liten, men på et sted der de kunne bygge en egen havn for fabrikken.
Den unge Hudtwalcker fikk god støtte og hjelp av eldre medlemmer av familien, og i 1905 etablerte han en del av sin virksomhet på Husbergøya. Hudtwalcker pleide nær kontakt med produsentene, og den nye fabrikken fikk rik tilførsel av hvalolje, som blant annet ble brukt til fremstilling av lær, hvalfett og garveprodukter.
I 1912 fikk Heinrich Carl Hudtwalcker en sønn, Carl Heinrich Hudtwalcker [4], som flyttet til Norge og giftet seg med en norsk prestedatter, Sigrid Holm [5]
Carl Heinrich ble direktør for Hudtwalcker & Co. AS i Oslo fra 1936 til han døde i 1991. Han var sjette generasjon i familiebedriften.
Med noen års avbrekk under første verdenskrig ble det drevet en tranforretning på Husbergøya frem til selskapet solgte øya til Oslo kommune i 1982. Til rett etter annen verdenskrig var fabrikken en trebygning. Denne brant ned i 1948. En ny fabrikk i murstein og betong, ble åpnet i 1950 [6]. Med sin høye og karakteristiske pipe var den gulmalte bygningen i mange år et velkjent landemerke i Bunnefjorden/indre Oslofjord for båtfolket og andre.
Opprinnelig arbeidet det flere hundre mann på fabrikken [7], men etter hvert ble driften rasjonalisert, og i 1970-årene arbeidet det bare seks mann her. Driften ble avviklet i 1982, og hele Husbergøya inkludert fabrikkanlegg, ble solgt til Oslo kommune.
Bygningen ble brukt til militærøvelser, og i forbindelse med dette brant fabrikken ned en gang til, denne gangen i 1989. Området ble ryddet og rehabilitert i 2009 – 2010.
Brygga ble stort sett benyttet som liggeplass for selskapets ferge. Året rundt, bortsett fra under de verste isvintrene, fraktet fergen folkene til og fra øya. De fleste bodde i Oslo og omegn. Hver morgen fraktet fergen folk fra utløpet av Akerselva til Husbergøya og tilbake om ettermiddagen. De av arbeiderne som bodde på Nesodden, ble hentet på Oksval brygge om morgenen og fraktet tilbake dit etter arbeidstidens slutt.
Karsten Alnæs og Harald Pettersen
Det koker i fjorden
Bokhuset Forlag AS, 2022
[1] https://hudtwalcker.no/husbergoya/aviser/hvorfor-heter-det-husbergoya/
[2] https://hudtwalcker.com/history/biographies/heinrich-carl-hudtwalcker/
[3] https://sorpolen2011.npolar.no/no/visste-du-at/2011-11-04-den-forste-norske-oljealderen-fant-sted-i-antarktis.html
[4] https://hudtwalcker.com/history/biographies/carl-heinrich-hudtwalcker/
[5] Her tar forfatterne dessverre feil. Det var Heinrich Carl Hudtwalcker som giftet seg med Sigrid Holm. De fikk tre sønner: Dierk, Carl Heinrich (født i Kristiania i 1912) og Jürgen Olaf
[6] https://hudtwalcker.no/husbergoya/artikler/tale-ved-apningen-av-den-nye-fabrikken-i-desember-1950/
[7] Under anleggsarbeidene med den første og andre fabrikken var mange i sving på Husbergøya, men det korrekte antallet arbeidere ved fabrikken lå nok i gode år nærmere 20 enn 100.
www.hudtwalcker.no 2023