Husbergøya, Naturbase
Id BN00041994
Områdenavn Husbergøya
Kommuner Nesodden
Naturtype Rikt strandberg
Utforming Sørlig
Verdi Svært viktig
Utvalgt naturtype Nei
Registreringdato 27.06.2001
Nøyaktighetsklasse < 20 m
Forvaltningsplan Nei
Forvaltningsavtale 0
Verdibegrunnelse
Lokaliteten vurderes på bakgrunn av siste rødliste fra 2006 som svært viktig (A verdi) da det er mange rødlistearter og potensiale for en rekke sjeldne insektsarter knyttet til tørrbergene.
Innledning
Husbergøya tilhører de kalkrike bergartene fra kambrosilur i Oslofeltet. Kalkøyene i Indre Oslofjord har en uvanlig rik flora og fauna med mange arter som har sine viktigste forekomster i landet her. Husbergøya er tradisjonelt dårligere undersøkt enn flere av de andre mer berømte øyene, fordi den ikke har båtforbindelse. Dette er imidlertid en fordel da slitasjen fra friluftslivet blir mindre. På store deler av øya er det derfor lite slitt, opprinnelig kalkflora. Husbergøya er relativt høy, med en marker brattskrent som stuper rett i fjorden på vestsida. Vegetasjonen preges av åpne typer; strandberg, tørrenger og tørrbakker og kantkratt. Særlig på øst, sør,- og vestsiden er det store områder med fine soneringer av kantkratt, tørreng- og tørrbergvegetasjon ut mot strandbergene helt nede ved fjorden. Fragmenter av strandeng-vegetasjon finnes også. På toppen, rundt husene og ned mot brygga finnes noe kalkfuruskog og edelløvskog. Ved brygga og rundt husene er vegetasjonen mer ruderatpreget. Floraen på øya er undersøkt av Bjureke (2002). Hun fant til sammen 218 karplantearter på øya. En fullstendig artsliste gis ikke her, men viktige arter er blant annet aksveronika, knollmjødurt, hjorterot, blåfjær, maria nøkleblom, åkermåne, krattsoleie, dragehode, vårmarihand, osloløvetann, slåpetorn, blodstorkenebb, villeple, blåveis, bakketimian og markmalurt. Den rødlistede arten osloasal (R) vokser i den bratte vestskrenten. Også bråtestorkenebb (R) er tidligere funnet på Husbergøya. På den nordre delen og på Kalven finnes smånøkkel, dragehode, trefingersildre og oslosildre. Det er i de mest opprinnelige naturtypene de viktigste forekomstene ligger, men også ved brygga finnes rik flora på forstyrret mark. På sørspissen er fuglelivet rikt. Både grågås, kanadagås og hvitkinngås bruker området. Nokså spesielt er forekomsten av noen fuglegjødslete, ruderatpregete «guanosamfunn» på sørspissen. Her finner vi mye strisennep, tevkarse, småstorkenebb og åkersvineblom sammen med den opprinnelige kalkfloraen med grådodre, nikkesmelle, markmalurt, hvit bergknapp, aksveronika m.m. Øya er vurdert samlet selv om de mer hagepregete områdene rundt husene og de forstyrrede habitatene ved brygga har minst interesse. Trolig er det mye mer å finne på øya av mindre godt undersøkte artsgrupper, som insekter, og «laverestående» planter og sopp. I lavsammenheng peker vestskrenten seg ut som potensielt interessant. Bjureke (2002) gir øya høy regional verdi. Hun peker på at den er lite berørt av hyttebygging og ferdsel, som gir en mer intakt flora og vegetasjon over store deler av øya. Mulige påvirkninger av økt ferdsel bør derfor vurderes nøye, og øya bør skjermes mot hyttebygging. Husbergøya er for øvrig nevnt i verneplan for våtmarker som «lite verneverdig» (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1987).
Totalareal 50 daa
Kilder
| Navn | År | Tittel | Kildetype |
| Bjureke, K. | NHM | Innmeldte opplysninger | |
| Bratli, Harald | Skog og landskap | Innmeldte opplysninger | |
| Bjureke, K. | 2002 | Registrering av botanisk mangfold på øyene i Indre Oslofjord, Nesodden – og Oslo kommune. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Rapport 2002 – 1 | Litteratur |
www.hudtwalcker.no 2016