Artikler
Tale ved åpningen av den nye fabrikken i desember 1950
Endelig er vi da kommet så langt at vi kan sitte sammen her i vår nye fabrikk. Og ikke bare det, at vi kan sitte sammen; – vi kan også se hverandre uten å måtte lyse hverandre i ansiktet med hine berømte Husbergøya-lamper: Vi har fått elektrisk lys på Husbergøya! Det vil kanskje ikke si […]
Momenter fra en uskrevet historie
Heinrich Carl Hudtwalcker (Hamburg 8.5.1880 – Hamburg 12.12.1952) kjøpte Husbergøya, med areal på 44,4 dekar og Husberg-Kalven på 5,6 dekar (begge pluss/minus 1-2%) i 1905. Hudtwalcker & Co. ble i 1922 omdannet til et aksjeselskap, i 1935, ble Husbergøya, g.nr. 1 og br.nr. 3 i Nesodden kommune, overført til aksjeselskapet. Heinrich Carl var Hudtwalcker & […]
Om bygningene
Fabrikken Fabrikkens fundamentering var støpte såler på fjellgrunn. Grunnmuren var av betong. Ytterveggene var utført i murverk, med en del i tre eller betong. Vinduene var doble, koblete trevinduer. Etasjeskiller var av armert betong. Taket var armert betong med oppforet tretak tekket med papp (tjærepapp). Skorsteinen var murt, og hadde et areal i bunn på […]
Notat om vekter og fat
Nedenfor er et eksempel på en Vektnota. Lengden på Vektnotaene var avhengig av størrelsen på bestillingen, og den påfølgende skipningen. I dette eksempelet er det snakk om et svært lite parti, kun 4 drums (fat). Datene var alltid nummerert fra 1 og opp. Alle vekter ble alltid angitt i kilo (pr. 1 kg). Tara er […]
Kara fra Nesodden
…. I denne forbindelse må vi nevne firmaet Hudtwalcker & Co. A/S som siden århundreskiftet har drevet traneksport fra sin bedrift på Husbergøya. Efter en hvileperiode på 12 år startet firmaet igjen i 1923, og fra 1927 hentet det regelmessig en vesentlig del av sin arbeidshjelp fra Oksval og Nesodden. Skøyta «Brækne III» møtte hver […]
Om biologisk mangfold på Husbergøya
Tre lokaliteter med verdien svært viktig ble klassifisert som ”andre viktige områder”, Ildjernet, Langøyene og Husbergøya. Naturverdiene på disse kalkøyene er godt kjent, og det har derfor vært naturlig å behandle dem som tre separate lokaliteter selv om flere naturtyper inngår. Både strandeng, kalkrike strandberg, kantkratt, sørvendte berg, kalkrike enger, edelløvskog og kalkfuruskog finnes. Alle […]
Husbergøya, Naturbase
Id BN00041994 Områdenavn Husbergøya Kommuner Nesodden Naturtype Rikt strandberg Utforming Sørlig Verdi Svært viktig Utvalgt naturtype Nei Registreringdato 27.06.2001 Nøyaktighetsklasse < 20 m Forvaltningsplan Nei Forvaltningsavtale 0 Verdibegrunnelse Lokaliteten vurderes på bakgrunn av siste rødliste fra 2006 som svært viktig (A verdi) da det er mange rødlistearter og potensiale for en rekke sjeldne insektsarter knyttet […]
Ordovician Unit, Oslo Region
Husbergøya Formation (Husbergøyformasjonen) (Brenchley & Newall 1975) (Previously termed: 4b-γ, 5a, Øverste Chasmopsnivå, Gastropodkalk (pars)). Main Lithology. Shale (Husbergøya Shale, Husbergøyskiferen). Basal Stratotype. Oslo-Asker: NW (Husbergøya (Oslo) (Brenchley & Newall 1975, Fig. 4) (NM 962 377). Definition. The Husbergøya Formation was defined and described in detail by Brenchley & Newall (1975) who also discussed the […]
Rødlistet oslosprekklav på Husbergøya
Oslosprekklav Acarospora impressula Th. Fr. Arten er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal. Ekspertenes oppsummering Oslosprekklav, Acarospora impressula, finnes vidt utbredt i Europa ellers, og i henhold til GBIF (2020) spredt i Asia og Nord-Amerika. Den er også rapportert fra Grønland (Alstrup et al. 2000). Oppslag på arten […]
Fra «Turguide til øyene»
Sør for Langøyene ligger Husbergøya.På begynnelsen av 1900-tallet kjøpte en ung tysker øya og anla en stor tran- og sildeoljefabrikk her. Fabrikken holdt koken helt til 1982, da Oslo kommune kjøpte øya. Forsvaret brukte deretter øya til øvelser, og under en øvelse i 1989 ble fabrikkpipa skadd. Forsvaret skulle få pipa til å falle, men […]
Om Langøyene og Husbergøya
(Fra Nesoddens Historie) Det er ikke mange som tenker på at øyene Langøyene, Husbergøya og Nordre og Søndre Skjærholmene ligger i Nesodden kommune. Her var et yrende liv helt frem til rundt 1950. Mange arbeidet på Langøyene, og mange familier bodde der. Det var derfor mange barn som gikk på den lokale skolen. Ved valgene, […]
Langøyene, dumpingplassen for søppel og byens fattige
Badeparadiset Langøyene var i mange år søppelfylling for Oslo kommune. Samtidig var det et billig sted å plassere fattigfolk i kommunale boliger. Her ble en familie glemt igjen. 1. juli åpner Langøyene for badeturister etter store rehabiliteringsarbeider. I 2013 ble det oppdaget at giftig søppel tøt opp fra grunnen. Kristiania kommune kjøpte de to øyene […]
Åpnet Langøyene for sommeren
Eivind Hoff-Elimari bidro under åpningen av Langøyene, som åpnet for publikum igjen 1. juli. Det var hans siste offisielle oppdrag som vikarierende ordfører før Truls Wickholm kom tilbake. Langøyene har åpent for publikum fra 1. juli til 23. august og for telting fra 1. juli til 15. august. Her er et utdrag fra talen Hoff-Elimari […]
Fra gammel tid
Kulturhistorie fra middelalderen Munkeliv på Hovedøya og Lindøya og litt mer. I 1147 kom pavens utsending, abbeden Andverus, opp Oslofjorden med munker og legbrødre av gartnere, steinhuggere, tømmermenn, botanikere, kjemikere, kunstnere m. fl. for å grunnlegge et kloster ved Oslo. Abbeden ble av biskop Viljahm anvist plass på Hovedøya. Klosteret ble viet til «Jomfru Maria», derav navnet «Mariaklosteret». Lindøya ble, så […]
Mørke skyer over øya
Gjennom årenes løp har Lindøya vært tumleplass for en rekke reguleringsplaner med forslag om avlastningsareal for Oslo, det være seg industri-, flyplass- eller havneanleggareal, samt diverse utgaver av planer hvor øya ble lagt ut til kommunalt friareal. La oss så se på en del av planene: Flyplass De første planene om å anlegge en flyplass […]
Da Sjursøya ble sprengt
I 1920 fikk den idylliske Sjursøya sitt nådestøt i form av et vedtak i bystyret. Kommunen kjøpte øya, først og fremst for å bygge gassverk der, men også med tanke på et omfattende nytt havneanlegg. Kjøpet falt også sammen med omfattende arbeidsmarkedstiltak i form av kommunalt nødsarbeid. Anleggsperioden ble imidlertid både lang og tornefull. I […]
Malmøya i nåtid og fortid
Etter den rike og mektige Guttorm Gydassøns død omkring år 1307, hører man mindre om Malmøya. Det er først gjennom de siste par hundre år at Malmøya trer frem i sterkere belysning og det gjennom jubileumsberetningen «Malmøya Vel gjennom 75 år». Dette leser vi i Nordstrands Blad fra juni 1962 som er kilden til dagens […]
«Bunnefjorden Fra Malmøya» av Hans Gude
Hans Fredrik Gude hadde stor betydning som lærer og inspirator for en generasjon av malere. I 1884 malte han et dramatisk bilde fra sydvestsiden av Malmøya. Hans Fredrik Gude, som ble en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere, var født i 1825 i Christiania og døde i Berlin i 1903. Han var et vidunderbarn og etter […]
Da reservelosen ble reddet av elektromagnetismens far
I juli 1844 var Christiania vertskap for en skandinavisk naturforskerkonferanse; – og som alltid når den norske hovedstaden har internasjonale gjester sommerstid, tok man dem med ut på fjorden. Det gikk ikke så bra. Forskerne gikk om bord i «Prinds Carl», dampskipet som sammen med det mer berømte «Constitutionen» kom til Norge i 1827. D/S […]
Om Bundefjorden
Da romanfiguren Kristin Lavransdatter var på besøk i Follo, mente hun Bunnefjorden var grå og mørk. Det var ingen bebyggelse langs fjorden den gangen på 1300-tallet. Men i dag har man funnet spor av flere steinalder-boplasser blant annet på Svartskog. Og som ferdselsåre var fjorden både viktig og livlig, sommer som vinter. Det var den […]
Det koker i fjorden
Forfatter Karsten Alnæs med den spennende og skiftende historien om fisket, fiskeplasser og fiskere i Indre Oslofjord Ny bok i bagasjen «Svømmende dyr i det sørlandske hav» utgitt august 2021.Han begynte med å ta oss med på fisket kysten rundt, inn Oslofjorden rundt Nesodden og innBunnefjorden.Øyene, Bekkelaget, Nordstrand, Hvervenbukta og helt inn til Neset hvor […]
Verneområder i indre Oslofjord – er vernet og forvaltningen av disse områdene tilstrekkelig?
Alt i alt er rundt 110 områder ved indre Oslofjord vernet i en eller annen form, men de aller fleste er svært små (gjelder særlig hekkeholmer, fossillokaliteter og områder med sjeldne plantearter). Både de små og større verneområdene på øyer, holmer og i strandkanten er utsatt for negativ påvirkning som bl.a. gjengroing, invasjon av fremmede […]